Norske værrekorder
Norske værrekorder er en oversikt over værrekorder i Norge. Oversikten tar for seg de vanligste meteorologiske parametrene, deriblant temperatur, nedbør og vind. Alle rekordene er fra offisielle målestasjoner der de fleste eies og drives av Meteorologisk institutt. En del stasjoner driftes av andre aktører (Jernbaneverket, NTNU, Bioforsk etc.) og leverer data til instituttet gjennom samarbeidsavtaler.
Måleinstrumenter og prosedyrer
[rediger | rediger kilde]Det norske værstasjonsnettverket
[rediger | rediger kilde]De første offisielle værstasjonene ble opprettet på slutten av 1860-tallet i forbindelse med oppstarten av Meteorologisk institutt. Siden den gang har stasjonsnettet vokst betraktelig.
Per mai 2009 har met.no tilgang til data fra drøyt 230 værstasjoner på fastlandet. I tillegg kommer snaut 400 nedbørstasjoner (målestasjoner som kun måler nedbør).
Luftemperatur
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Temperatur (meteorologi)
Det stilles strenge krav til plassering av meteorologisk utstyr. I Norge tilsier standarden at lufttemperatur skal måles to meter over gressdekt mark, der termometeret er plassert i en hvitmalt strålingsskjerm, hvis hensikt er å skjerme mot direkte solinnstråling. Nevnte skjermer har endret utseende en god del gjennom de siste 150 årene (se bilder).
Tidligere ble temperaturen observert manuelt ved avlesning termometer i instrumenthytte, men i senere år har automatiseringen gjort dette mindre vanlig. Ved de fleste værstasjoner blir temperaturen nå målt elektronisk med motstandstermometre (laget av platina).[1] På det kaldeste stedene i Norge ble det brukt sprittermometer fordi kvikksølv fryser ved −39 ℃. Sprittermometrene er ikke så nøyaktig og avlesingene må korrigeres. Ved kulderekorden i Karasjok 1. januar 1886 viste termometeret −48 ℃ avlesingen justert med 3,4 grader til −51,4 ℃. Dagen før, nyttårsaften 1885, var det −51,3 ℃ i Karasjok.[2]
- Maks- og mininimumstemperatur
- Se også: Maksimumstermometer, Minimumstermometer
Maks- og minimumstemperaturen er henholdsvis den høyeste og laveste temperaturen som blir observert i løpet av et temperaturdøgn. På manulle værstasjoner finnes det egne termometre som registrerer høyeste og laveste temperatur siden siste nullstilling.
På automatiske målestasjoner logges ekstremtemperaturene timevis, og den høyeste og laveste timeverdien blir loggført som døgnets maks- og minimumstemperatur.
- Middeltemperatur
Månedsmiddeltemperatur er gjennomsnittet av en måneds døgnmiddeltemperaturer. Tilsvarende er årsmiddeltemperatur et gjennomsnittet av et års døgnmiddeltemperaturer.[3]
Nedbør
[rediger | rediger kilde]- Utdypende artikkel: Nedbør
Met.no benytter i all hovedsak to forskjellige nedbørmålere.[4]
- Den tradisjonelle måleren er basert på en enkel bøtte med gitt diameter i toppen. Denne blir tømt en eller to ganger i døgnet, og innholdet blir deretter avlest i et måleglass hvor volum blir vist i mm (høyde) av vannsøyle. Ved snø må innholdet i bøtta smeltes før avlesning kan skje, siden snø tar mer plass enn vann.
- Moderne målere er automatiske og opererer ved hjelp av vektprinsippet. All nedbør (snø eller vann) som har falt kommer oppi bøtta. Vektøkningen av bøtta regnes elektronisk om til mm nedbør. Det spiller således ingen rolle om nedbøren kommer som snø eller vann.
- Nedbørsinstensitet
I 2008 hadde et mindretall av stasjonene (115 i alt) pluviometer som automatisk måler nedbøren hvert minutt. Før disse målerne ble satt opp, måtte observatøren følge med på været for å kunne måle intensiteten i kortvarige, kraftige regnskyll (som særlig opptrer om sommeren).[2]
- Døgnnedbør
Døgnnedbør er den nedbørmengden som faller i løpet av et nedbørdøgn. I Norge løper det offisielle nedbørdøgnet fra 06 UTC til 06 UTC neste dag.
- Måneds- og årsnedbør
Månedsnedbør er summen av alle døgnnedbørene i en måned. Tilsvarende er årsnedbør summen av alle månedsnedbørene i ett år.
Snødybde
[rediger | rediger kilde]- Utdypende artikkel: Snø
Snødybden måles på flatmark. Meteorologisk institutt benytter to metoder for måling av snødybde. Den tradisjonelle (og mest brukte) metoden er å bruke en målestav som settes i bakken før frosten. Denne blir avlest på et fast tidspunkt i døgnet, vanligvis kl. 06 UTC (kl. 7 norsk vintertid).[5] Den moderne metoden tar i bruk avstandsmåling. En fastmontert sensor måler avstanden fra sensoren og ned til snøen. Denne avstanden trekkes fra sensorens høyde over bakken. Prosessen skjer elektronisk og snødybden kan således overvåkes kontinuerlig.
Vind
[rediger | rediger kilde]- Utdypende artikkel: Vind
Middelvind (10 min.) og vindkast (3 sek.) registreres normalt i 10 meters høyde i åpent landskap.
Tidligere ble alle vindobservasjonene foretatt visuelt. Det vil si at observatøren anslo vindhastigheten (middelvind) ved hjelp av en versjon av Beauforts skala. Fra begynnelsen av 1980-tallet ble anemometer mer vanlig på norske værstasjoner. Med anemometer ble det også mulig å registrere vindkast i tillegg til middelvind.
Lufttemperatur
[rediger | rediger kilde]Høyeste og laveste temperatur
[rediger | rediger kilde]Høyeste og laveste offisielt registrerte temperaturer i Norge; månedsvis, fylkesvis og på årsbasis i perioden fra 1990.
I vinterhalvåret har Norge de klart høyeste temperaturrekordene i Skandinavia.[trenger referanse] I januar om lag 5 ℃ høyere enn rekordene i Danmark og Sverige. Dette skyldes i hovedsak det kuperte terrenget i Norge der særlig fønvind bidrar til rask og sterk temperaturstigning. Dette værfenomenet gjør seg særlig gjeldende på indre strøk av Møre og Romsdal med værstasjonene Tafjord, Åndalsnes og Sunndalsøra. Nyttårsaften 1885 ble det målt −51,3 ℃ i Karasjok og på samme tidspunkt var det 6,6 ℃ i Bergen. Dette er største temperaturforskjell registrert på samme tid mellom to steder i Norge. I løpet av 1. januar 1886 var temperaturen ned i −51,4 ℃ i Karasjok mens maksimumstemperaturen i Kristiansand var 9,4 ℃.[2]
Månedsvis
[rediger | rediger kilde]Måned | Temperatur (℃) | Sted | Dato | Temperatur (℃) | Sted | Dato |
---|---|---|---|---|---|---|
Januar | 19,0 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal[a] | 2. januar 2020 | –51,4 | Karasjok, Finnmark | 1. januar 1886 |
Februar | 18,9 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal | 23. februar 1990 | –50,6 | Karasjok, Finnmark | 4. februar 1881 |
Mars | 23,1 | Landvik, Aust-Agder[b] | 27. mars 2012 | –45,1 | Karasjok, Finnmark | 4. mars 1888 |
April | 27,0 | Sarpsborg, Østfold | 29. april 2000 | –36,5 | Karasjok, Finnmark | 9. april 1924 |
Mai | 32,7 | Etne, Hordaland[c] | 30. mai 2018 | –25,0 | Čoavddatmohkki, Finnmark | 1. mai 1971 |
Juni | 35,6 | Nesbyen, Buskerud[2][d] | 20. juni 1970 | –12,2 | Fannaråki, Sogn og Fjordane [e] | 20. juni 1938 |
Juli | 35,0 | Observatoriet, Oslo [f] | 21. juli 1901 | –8,3 | Fannaråki, Sogn og Fjordane [g] | 5. juli 1951 |
August | 35,0 | Staur forsøksgård, Hedmark [h] | 6. august 1975 | –9,3 | Karasjok, Finnmark | 29. august 1948 |
September | 30,6 | Etne, Vestland | 5. september 2024 | –16,5 | Dividalen, Troms | 30. september 1928 |
Oktober | 25,6 | Molde lufthavn, Møre og Romsdal[2] | 11. oktober 2005 | –34,1 | Šihččajávri, Finnmark | 31. oktober 1942 |
November | 21,8 | Tafjord, Møre og Romsdal[2] | 6. november 2003 | –41,8 | Karasjok, Finnmark | 28. november 1904 |
Desember | 18,3 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal[2] | 1. desember 1998 | –51,3 | Karasjok, Finnmark | 31. desember 1885 |
- ^ Høyeste temperatur ble trolig nådd rett etter midnatt natt til 28. januar.[2]
- ^ Til 2008 var rekorden 19,8 målt i Bergen 23. mars 1945.[2]
- ^ Til 2008 var rekorden 31,3 målt i Flekkefjord 30. mai 1908.[2]
- ^ Dette er høyeste temperatur målt i Norge. Den forrige rekorden var Oslo og Trondheim med 35,0 i juli 1901.[2]
- ^ Tangert samme sted 2. juni 1962. Fannaråki ligger på 2068 moh. Rekorden for bebodde strøk er –7,9 °C på Tynset i Hedmark 1. juni 1907.
- ^ Tangert av Trondheim, 22. juli 1901 og Mosjøen 27. juli 2019.[2]
- ^ Rekorden for bebodde strøk er –4,1 °C i Folldal i Hedmark 24. juli 2020.
- ^ Tangert av Drammen, Buskerud 3. august 1982.[2]
Fylkesvis
[rediger | rediger kilde]Fylke | Temperatur (°C) | Sted | Dato | Temperatur (°C) | Sted | Dato |
---|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 34,2 | Rygge flystasjon[6] | 3. august 1982 | –34,9 | Båstad | 9. februar 1966 |
Akershus | 35,2 | Fornebu | 27. juni 1988 | –37,5 | Vormsund | 9. februar 1966 |
Oslo | 35,0 | Observatoriet | 21. juli 1901 | –31,1 | Bjørnholt | 5. januar 2024 |
Hedmark | 35,0 | Staur forsøksgård | 6. august 1975 | –47,0 | Drevsjø | 10. januar 1987 |
Oppland | 34,0 | Lillehammer | 19. juni 1970 | –45,0 | Lesjaskog | 6. januar 1982 |
Buskerud | 35,6 | Nesbyen | 20. juni 1970 | –39,8 | Dagali flyplass | 7. januar 2010 |
Vestfold | 33,5 | Galleberg i Sande[7] | 27. juli 2018 | –35,3 | Lauvkollmyra i Sande [a] | 6. januar 2024 |
Telemark | 34,6 | Vefall i Drangedal | 20. juni 1970 | –37,8 | Gvarv | 9. februar 1966 |
Aust-Agder | 33,7 | Byglandsfjord | 1. juli 1986 | –38,0 | Hovden | 8. januar 1982 |
Vest-Agder | 32,6 | Kjevik | 11. august 1975 | –33,0 | Tjørhom i Sirdal | 8. januar 1982 |
Rogaland | 34,6 | Sauda[8] | 28. juli 2019 | –28,8 | Høgaloft [b] | 10. januar 1987 |
Hordaland | 34,8 | Etne | 26. juli 2019 | –39,6 | Finse [c] | 7. januar 1982 |
Sogn og Fjordane | 33,4 | Lærdalsøyri[7] | 27. juli 2018 | –34,3 | Myklemyr i Luster | 7. januar 1982 |
Møre og Romsdal | 34,7 | Åndalsnes[7] | 28.juli 2018 | –29,2 | Aursjøen | 9. februar 1966 |
Sør-Trøndelag | 35,0 | Trondheim | 22. juli 1901 | –50,4 | Røros | 13. januar 1914 |
Nord-Trøndelag | 34,5 | Stjørdal | 17. juli 1945 | –40,7 | Nordli | 15. mars 1940 |
Nordland | 35,0 | Mosjøen | 27. juli 2019 | –44,5 | Svenningdal | 30. desember 1978 |
Troms | 33,5 | Bardufoss[7] | 18. juli 2018 | –44,1 | Øverbygd | 30. desember 1978 |
Finnmark | 34,3 | Banak | 5. juli 2021 | –51,4 | Karasjok | 1. januar 1886 |
Svalbard | 21,7 | Longyearbyen[9][10] | 25. juli 2020 | –46,0 | Longyearbyen[11] | mars 1986 |
Årlig
[rediger | rediger kilde]- Se Årlige temperaturekstremer i Norge for utvidet oversikt (1878 – d.d.)
Høyeste og laveste døgnmiddeltemperatur
[rediger | rediger kilde]Månedsvis
[rediger | rediger kilde]Måned | Døgntemperatur (°C) | Sted | Dato | Døgntemperatur (°C) | Sted | Dato |
---|---|---|---|---|---|---|
Januar | 13,8 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal | 25. januar 2017 | –50,0 | Karasjok, Finnmark | 28. januar 1999 |
Februar | 15,3 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal | 6. februar 1990 | –47,5 | Kautokeino, Finnmark | 2. februar 1966 |
Mars | 15,7 | Galleberg, Vestfold | 27. mars 2012 | –37,1 | Karasjok, Finnmark | 4. mars 1888 |
April | 19,7 | Sarpsborg, Østfold | 29. april 2000 | –23,0 | Šihččajávri, Finnmark | 1. april 1991 |
Mai | 25,3 | Lysebotn, Rogaland | 30. mai 2018 | –13,9 | Finse, Hordaland | 2. mai 1979 |
Juni | 27,4 | Fornebu, Akershus og Tana Bru, Finnmark | 27. juni 1988 og 29. juni 2022 | –9,2 | Fannaråki, Sogn og Fjordane | 1. juni 1962 |
Juli | 27,7 | Lysebotn, Rogaland | 27. juli 2018 | –5,1 | Fannaråki, Sogn og Fjordane | 1. juli 1960 |
August | 26,9 | Landvik, Aust-Agder | 11. august 1975 | –5,7 | Fannaråki, Sogn og Fjordane | 28. august 1959 |
September | 23,5 | Tafjord, Møre og Romsdal | 12. september 1999 | –10,4 | Fannaråki, Sogn og Fjordane | 23. september 1957 |
Oktober | 22,3 | Tafjord, Møre og Romsdal | 11. oktober 2005 | –27,6 | Karasjok, Finnmark | 31. oktober 1927 |
November | 16,7 | Tafjord, Møre og Romsdal | 6. november 2003 | –39,8 | Karasjok, Finnmark | 14. november 1910 |
Desember | 15,0 | Tafjord, Møre og Romsdal | 6. desember 2000 | –49,4 | Karasjok, Finnmark | 31. desember 1885 |
Høyeste og laveste månedsmiddeltemperatur
[rediger | rediger kilde]Høyeste og laveste offisielt registrerte månedsmiddeltemperaturer i Norge; månedsvis og fylkesvis.
Månedsvis
[rediger | rediger kilde]- ^ Fra 11. november 1965 til 30. mars 1966 (140 dager) var det aldri over null i Karasjok.[2]
- ^ a b Tangert samme sted i 1952. Fannaråki ligger på 2068 moh.
- ^ Det falt mindre enn 5 mm nedbør i Oslo i juli 1901.[2]
- ^ Også på Færder Fyr, Tjøme, Vestfold 2016.
- ^ Tangert i 2006 av Kvitsøy, Rogaland.
- ^ Tangert samme sted i 1983.
- ^ Tangert samme sted i 1942 og 1952.
Fylkesvis
[rediger | rediger kilde]Flest sommerdager
[rediger | rediger kilde]Definisjoner
[rediger | rediger kilde]Internasjonal definisjon
- Sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 25,0 °C.
Norske definisjoner
- Nordisk sommerdag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 20,0 °C.
- Tropedag: Et døgn der maksimumstemperaturen er lik eller større enn 30,0 °C.
Månedsvis
[rediger | rediger kilde]Måned | Nordiske sommerdager | Sted | År | Sommerdager | Sted | År | Tropedager | Sted | År |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Mars | 3 | Grimstad, Aust-Agder | 2012 | ||||||
April | 11 | Notodden lufthavn, Telemark | 2011 | 2 | Prestebakke, Østfold [a] | 1993 | |||
Mai | 27 | Nedre Eggedal, Buskerud [b] | 2018 | 15 | Nedre Eggedal, Buskerud | 2018 | 4 | Gulsvik stasjon, Buskerud | 2018 |
Juni | 30 | Gvarv, Telemark [c] | 1992 | 22 | Nesbyen, Buskerud | 1988 | 10 | Observatoriet, Oslo | 1889 |
Juli | 31 | Observatoriet, Oslo [d] | 1901 | 31 | Drammen, Buskerud | 2018 | 18 | Observatoriet, Oslo | 1901 |
August | 31 | Flisa, Hedmark [e] | 1947 | 27 | Blindern, Oslo | 1947 | 10 | Nesbyen, Buskerud [f] | 1975 |
September | 23 | Hokksund, Buskerud | 2016 | 5 | Notodden, Vestfold og Telemark, Flesberg, Viken | 2021 | |||
Oktober | 10 | Tafjord, Møre og Romsdal | 2005 | 1 | Tafjord, Møre og Romsdal [g] | 2000 | |||
November | 1 | Tafjord, Møre og Romsdal | 2003 |
- ^ Også Fosser og Kongsberg samme år.
- ^ Også Notodden flyplass samme år.
- ^ Også Nelaug samme år, Notodden flyplass 2021.
- ^ Tangert en rekke ganger senere.
- ^ Også Blindern og Kjevik samme år. Rekorden er senere tangert en rekke ganger, siste gang i 2002.
- ^ Også Modum, Drammen og Gvarv samme år.
- ^ Tangert av Molde lufthavn, Høylandet og Hjelvik i 2005.
Fylkesvis
[rediger | rediger kilde]- ^ Tangert av Vossevangen i 2008 og Kvamsøy i Hardanger i 2014.
- ^ Også Sunndalsøra samme år.
- ^ Tangert av Laksfors stasjon i 2014.
- ^ Også Dividalen samme år og 2018.
Årlig
[rediger | rediger kilde]Tropenetter
[rediger | rediger kilde]Definisjoner
[rediger | rediger kilde]- Tropenatt: En natt der minimumstemperaturen ikke faller under 20,0 °C.
Tidligste og seneste dato for tropenatt
[rediger | rediger kilde]Tidligste tropenatt: 12. mai 1981, 20,3 °C i Bergen, Hordaland.[14]
Seneste tropenatt: 24. september 1938, 20,1 °C på Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane.[15]
Varmeste tropenetter
[rediger | rediger kilde]Listen er ikke komplett.
Minimumstemperatur (°C) | Sted | Dato |
---|---|---|
26,1 | Sømna, Nordland | [16] | 29. juli 2019
25,5 | Halden, Østfold | [17][18] | 9. juli 1933
25,2 | Makkaur fyr, Finnmark | [19][20] | 19. juli 2018
25,1 | Lysebotn, Rogaland | 28. juli 2018 |
25,0 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal | [18] | 29. august 1997
24,7 | Grøtøy, Nordland | [18] | 1. juli 1972
24,6 | Lærdal, Sogn og Fjordane | [21][18] | 23. juli 1901
24,5 | Tonnes, Nordland | [22][18] | 8. august 1939
24,5 | Surnadal, Møre og Romsdal | 29. juli 2018 |
24,2 | Oppstryn, Sogn og Fjordane | [23][18] | 7. august 1939
24,2 | Makkaur fyr, Finnmark | [18] | 30. juli 1960
24,1 | Birtavarre, Troms | 30. juli 2018 |
24,0 | Bergen, Hordaland | [18] | 3. august 1969
24,0 | Tofte, Buskerud | 28. juli 2018 |
23,9 | Tingvoll, Møre og Romsdal | 29. august 1997 |
23,9 | Blindern, Oslo | 28. juli 2018 |
23,8 | Sola, Rogaland | 28. juli 2018 |
23,8 | Tjølling, Vestfold | 28. juli 2018 |
23,7 | Oppstryn, Sogn og Fjordane | [24] | 6. september 1949
23,7 | Oppstryn, Sogn og Fjordane | 18. juni 1966 |
23,7 | Gullholmen fyr, Østfold | 28. juli 2018 |
23,6 | Lyngør fyr, Aust-Agder | 11. august 1975 |
23,6 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal | 6. juli 2014 |
23,5 | Bergen, Hordaland | 3. juli 1968 |
23,4 | Meråker, Nord-Trøndelag | [25] | 13. juli 1941
23,4 | Skrova fyr, Nordland | 15. juli 1961 |
23,4 | Bø, Nordland | 15. juli 1961 |
23,4 | Tafjord, Møre og Romsdal | 16. juli 1982 |
23,4 | Våland, Rogaland | 28. juli 2018 |
23,4 | Sandnessjøen lufthavn, Nordland | 29. juli 2018 |
23,4 | Steinkjer, Trøndelag | 29. juli 2018 |
23,4 | Åfjord, Trøndelag | 29. juli 2018 |
23,3 | Lurøy, Nordland | 29. juli 2018 |
23,2 | Vinjeøra, Sør-Trøndelag | 29. august 1997 |
23,2 | Tjøme, Vestfold | 28. juli 2018 |
23,2 | Porsgrunn, Telemark | 28. juli 2018 |
23,2 | Skibotn, Troms | 30. juli 2018 |
23,1 | Særheim, Rogaland | 28. juli 2018 |
23,1 | Strømtangen fyr, Østfold | 28. juli 2018 |
23,0 | Nedre Vats, Rogaland | 2. august 1969 |
23,0 | Sunndalsøra, Møre og Romsdal | 9. august 1997 |
23,0 | Tingvoll, Møre og Romsdal | 6. juli 2014 |
23,0 | Sandnessjøen lufthavn, Nordland | 6. juli 2014 |
23,0 | Sauda, Rogaland | 28. juli 2018 |
23,0 | Fister, Rogaland | 28. juli 2018 |
22,9 | Bergen, Hordaland | [26] | 25. juni 1876
22,9 | Glomfjord, Meløy, Nordland | [27][28] | 18. juli 2018
22,9 | Kvithammer, Trøndelag | 28. juli 2018 |
22,9 | Verdal, Trøndelag | 29. juli 2018 |
22,8 | Færder fyr, Vestfold | 10. august 1975 |
22,8 | Sarpsborg, Østfold | 28. juli 2018 |
22,8 | Vega, Nordland | 29. juli 2018 |
22,7 | Færder fyr, Vestfold | [29] | 24. juli 1925
22,7 | Makkaur fyr, Finnmark | 20. juli 2000 |
22,7 | Færder fyr, Vestfold | 24. juli 2014 |
22,7 | Båtsfjord, Finnmark | [20] | 19. juli 2018
22,7 | Færder fyr, Vestfold | 28. juli 2018 |
22,7 | Værnes, Trøndelag | 28. juli 2018 |
22,7 | Værnes, Trøndelag | 29. juli 2018 |
22,6 | Færder fyr, Vestfold | [30] | 22. juli 1901
22,6 | Oppstryn, Sogn og Fjordane | [31] | 24. juni 1933
22,6 | Lista fyr, Vest-Agder | 8. juli 2001 |
22,6 | Alta lufthavn, Finnmark | [19][20] | 19. juli 2018
22,6 | Frosta, Trøndelag | 29. juli 2018 |
22,6 | Buholmråsa fyr, Trøndelag | 29. juli 2018 |
22,6 | Skrova fyr, Nordland | 29. juli 2018 |
22,5 | Færder fyr, Vestfold | 11. august 1975 |
22,5 | Færder fyr, Vestfold | 8. august 1982 |
22,5 | Brønnøysund lufthavn, Nordland | 29. juli 2018 |
22,5 | Trondheim, Trøndelag | 29. juli 2018 |
22,5 | Mortenhals, Troms | 30. juli 2018 |
Sjøtemperatur
[rediger | rediger kilde]Høyeste og laveste sjøtemperatur
[rediger | rediger kilde]Måned | Sjøtemperatur (°C) | Sted | Dato | Sjøtemperatur (°C) | Sted | Dato |
---|---|---|---|---|---|---|
Januar | 10,2 | Lindesnes fyr, Vest-Agder | 1. januar 2007 | –2,0 | Makkaur fyr, Finnmark | 30. januar 1973 |
Februar | 8,1 | Lindesnes fyr, Vest-Agder | 1. februar 2007 | –3,8 | Lindesnes fyr, Vest-Agder | 15. februar 1966 |
Mars | 7,4 | Hellisøy fyr, Hordaland | 28. mars 1973 | –1,9 | Makkaur fyr, Finnmark | 3. mars 1973 |
April | 10,9 | Lindesnes fyr, Vest-Agder | 29. april 2007 | –0,3 | Makkaur fyr, Finnmark | 1. april 1980 |
Mai | 21,3 | Flødevigen, Aust-Agder | 31. mai 2018 | 0,9 | Makkaur fyr, Finnmark | 1. mai 1981 |
Juni | 23,2 | Færder fyr, Vestfold | 29. juni 1953 | 2,5 | Makkaur fyr, Finnmark | 1. juni 1997 |
Juli | 24,0 | Færder fyr, Vestfold | 13. juli 1955 | 4,6 | Slettnes fyr, Finnmark | 3. juli 1974 |
August | 24,1 | Færder fyr, Vestfold | 10. august 1975 | 6,3 | Makkaur fyr, Finnmark | 31. august 1993 |
September | 21,1 | Færder fyr, Vestfold | 1. september 1997 | 5,5 | Makkaur fyr, Finnmark | 22. september 1977 |
Oktober | 17,8 | Færder fyr, Vestfold | 12. oktober 1999 | 1,9 | Slettnes fyr, Finnmark | 31. oktober 1979 |
November | 13,7 | Lindesnes fyr, Vest-Agder | 4. november 2006 | 1,0 | Andenes, Nordland | 30. november 1965 |
Desember | 11,2 | Lindesnes fyr, Vest-Agder | 11. desember 2006 | –1,9 | Makkaur fyr, Finnmark | 16. desember 1973 |
Soltimer
[rediger | rediger kilde]Flest soltimer
[rediger | rediger kilde]Soltimer måles bare på et fåtall stasjoner. Den mest solrike delen av landet er kyststripen fra Kristiansand og østover mot svenskegrensen. Kjevik i Vest-Agder målte flest soltimer over perioden 1961 – 90 med et årlig gjennomsnitt på snaut 1 800 timer. Det finnes ingen målinger av soltimer øst for Oslofjorden (i Norge), men på Koster snaut 10 km sør for Hvaler ligger det årlige gjennomsnittet på 2 000 timer.
Måned | Soltimer | Sted | År |
---|---|---|---|
Januar | 108 | Blindern, Oslo | 1979 |
Februar | 153 | Kjevik, Vest-Agder | 1986 |
Mars | 241 | Særheim, Rogaland | 2013 |
April | 308 | Trondheim, Trøndelag | 2019 |
Mai | 381 | Tromsø, Troms [r] | 2013 |
Juni | 395 | Tromsø, Troms [s] | 1971 |
Juli | 430 | Tromsø, Troms [t] | 1980 |
August | 343 | Kjevik, Vest-Agder | 1995 |
September | 241 | Kjevik, Vest-Agder | 1959 |
Oktober | 196 | Trondheim, Sør-Trøndelag | 2016 |
November | 111 | Lyngør fyr, Aust-Agder | 1988 |
Desember | 79 | Blindern, Oslo | 1975 |
År | 2133 | Blindern, Oslo | 2018 |
- ^ Også på Fornebu, Akershus og Værnes, Nord-Trøndelag.
- ^ Også på Kirkenes lufthavn, Finnmark.
- ^ Også på Høylandet, Nord-Trøndelag.
- ^ Også på Kvamsøy, Hordaland.
- ^ Også på Hønefoss/Drammen, Buskerud, Notodden lufthavn, Telemark og Saltdal, Nordland.
- ^ Også på Notodden lufthavn, Telemark.
- ^ Også på Aurskog, Akershus.
- ^ Også på Gulsvik stasjon/Hønefoss, Buskerud og Vossevangen, Hordaland.
- ^ a b c iMålestasjonen er anlagt på en grusfylling og tilfredsstiller således WMOs plasseringskrav. Met.no har av uvisse årsaker valgt å godkjenne målestasjonen.[12]
- ^ Også i Drammen, Buskerud.
- ^ a b Også Gulsvik stasjon.
- ^ Også Drammen og Hokksund.
- ^ Også Nedre Eggedal.
- ^ Også Nedre Eggedal.
- ^ Også Surnadal.
- ^ Også Vossevangen.
- ^ Også Steinkjer.
- ^ Rekorden for Sør-Norge er 371 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.
- ^ Rekorden for Sør-Norge er 362 timer på Kjevik, Vest-Agder i 1974.
- ^ Rekorden for Sør-Norge er 422 timer på Kjevik, Vest-Agder i 2018.
Nedbør
[rediger | rediger kilde]Nedbørsintensitet
[rediger | rediger kilde]Oversikten baserer seg utelukkende på data fra nedbørstasjoner med pluviometer. Av met.nos 620 nedbørstasjoner er bare 120 utstyrt med pluviometer, og de fleste har relativt korte tidsserier. Det er således nokså tilfeldig hvilke regnskyll som har blitt fanget opp og registrert. Det finnes også en del høyere målinger som er gjort manuelt. I Tana ble det for eksempel målt 14 mm på tre minutter 3. juli 1916 og Folldal i Hedmark registrerte 100 mm på 90 minutter 27. juni 1935.
Varighet (min) | Nedbør (millimeter) | Sted | Fylke | Dato | Starttidspunkt |
---|---|---|---|---|---|
1 | 4,3 | Gardermoen [a] | Akershus | 8. juli 1973 | 09:32 |
2 | 8,1 | Nøisomhed i Molde | Møre og Romsdal | 1. august 1986 | 17:11 |
3 | 11,9 | Nøisomhed i Molde | Møre og Romsdal | 1. august 1986 | 17:11 |
5 | 16,2 | Nøisomhed i Molde | Møre og Romsdal | 1. august 1986 | 17:11 |
10 | 26,5 | Tjøme | Vestfold og Telemark | 29. juli 2021 | 07:14 |
15 | 34,4 | Tjøme | Vestfold og Telemark | 29. juli 2021 | 07:09 |
20 | 40,7 | Vestskogen, Nøtterøy | Vestfold og Telemark | 21. august 2020 | 12:42 |
30 | 50,7 | Tjøme [b] | Vestfold og Telemark | 29. juli 2021 | 07:04 |
45 | 71,4 | Tjøme | Vestfold og Telemark | 29. juli 2021 | 06:47 |
60 | 78,5 | Tjøme [c] | Vestfold og Telemark | 29. juli 2021 | 06:40 |
90 | 82,4 | Tjøme | Vestfold og Telemark | 29. juli 2021 | 06:19 |
120 | 102,0 | Dueknipen | Vest-Agder | 7. september 2018 | 14:12 |
180 | 121,5 | Dueknipen | Vest-Agder | 7. september 2018 | 13:38 |
360 | 134,7 | Dueknipen | Vest-Agder | 7. september 2018 | 13:30 |
- ^ Tangert av Nøisomhed i Molde 1. august 1986. Mjøndalen-Åsen registrerte 6,5 mm på ett minutt den 8. august 2012. Stasjonen ble innlemmet i met.nos stasjonsnett i 2015.
- ^ Mjøndalen-Åsen registrerte 59,4 mm den 8. august 2012.
- ^ Mjøndalen-Åsen registrerte 87,6 mm den 8. august 2012.
Største døgnnedbør
[rediger | rediger kilde]Månedsvis
[rediger | rediger kilde]15. mai 1974 ble det ikke registrert nedbør ved noen målestasjoner i Norge (med unntak av 0,1 mm i Espedalen, Oppland).[2] [Tabellen trenger rydding]
Måned | Nedbør (millimeter) | Sted | Dato |
---|---|---|---|
Januar | 206,0 | Grøndalen, Sogn og Fjordane | 11. januar 1992 |
Februar | 181,8 | Lurøy, Nordland | 14. februar 1961 |
Mars | 175,0 | Opstveit, Hordaland | 2. mars 1997 |
April | 143,5 | Samnanger, Hordaland | 10. april 1999 |
Mai | 134,6 | Sausvatnet, Nordland | 31. mai 1982 |
Juni | 165,5 | Lurøy, Nordland | 12. juni 1973 |
Juli | 155,6 | Lurøy, Nordland | 20. juli 1982 |
August | 173,2 | Mykland, Aust-Agder | 28. august 1939 |
September | 179,5 | Opstveit, Hordaland | 14. september 2005 |
Oktober | 184,6 | Takle, Sogn og Fjordane | 27. oktober 1995 |
November | 229,6 | Indre Matre, Hordaland [a] | 26. november 1940 |
Desember | 218,4 | Indre Matre, Hordaland | 6. desember 1955 |
Fylkesvis
[rediger | rediger kilde]Fylke | Nedbør (millimeter) | Sted | Dato |
---|---|---|---|
Østfold | 96,6 | Trolldalen i Moss | 23. august 1988 |
Akershus | 95,0 | Dikemark i Asker | 5. oktober 1905[33] |
Oslo | 104,3 | Bjørnholt i Nordmarka | 29. august 1901 |
Hedmark | 149,5 | Magnor i Eidskog | 25. august 1996 |
Oppland | 109,1 | Tyinkrysset | 4. februar 1993 |
Buskerud | 113,2 | Heggelia i Nordmarka | 28. oktober 1959 |
Vestfold | 139,1 | Natvoll i Sandar | 25. august 1950[34] |
Telemark | 168,6 | Drangedal | 15. august 1896 |
Aust-Agder | 173,2 | Mykland | 28. august 1939 |
Vest-Agder | 159,2 | Bakke | 15. desember 1936 |
Rogaland | 190,0 | Jørpeland | 26. november 1940[35] |
Hordaland | 229,6 | Indre Matre i Kvinnherad [a] | 26. november 1940 |
Sogn og Fjordane | 207,8 | Hovlandsdal | 26. november 1940 |
Møre og Romsdal | 178,5 | Eide på Nordmøre | 18. september 1978 |
Sør-Trøndelag | 182,3 | Momyr i Åfjord | 2. oktober 2015 |
Nord-Trøndelag | 129,5 | Brattingfoss i Verran | 25. november 1983 |
Nordland | 181,8 | Lurøy på Helgeland | 14. februar 1961 |
Troms | 110,1 | Kobberpollen på Skjervøy | 28. januar 1992 |
Finnmark | 98,5 | Lanabukt i Sør-Varanger | 21. juni 1977 |
- ^ Se kommentar over.
Største månedsnedbør
[rediger | rediger kilde]Månedsvis
[rediger | rediger kilde]Måned | Nedbør (millimeter) | Sted | År |
---|---|---|---|
Januar | 1190 | Grøndalen, Sogn og Fjordane | 1989 |
Februar | 833 | Samnanger, Hordaland | 1998 |
Mars | 988 | Samnanger, Hordaland | 1938 |
April | 677 | Hovlandsdal, Sogn og Fjordane | 1943 |
Mai | 602 | Samnanger, Hordaland | 1982 |
Juni | 567 | Samnanger, Hordaland | 1961 |
Juli | 643 | Lurøy, Nordland | 1982 |
August | 829 | Lurøy, Nordland | 1983 |
September | 929 | Hovlandsdal, Sogn og Fjordane | 1975 |
Oktober | 1117 | Brekke, Sogn og Fjordane | 1983 |
November | 919 | Haukeland, Hordaland | 1986 |
Desember | 1064 | Samnanger, Hordaland | 1975 |
Fylkesvis
[rediger | rediger kilde]Fylke | Nedbør (millimeter) | Sted | Måned |
---|---|---|---|
Østfold | 351 | Moss | November 2000 |
Akershus | 507 | Jeppedalen i Hurdal | November 2000 |
Oslo | 564 | Bjørnholt i Nordmarka | November 2000 |
Hedmark | 380 | Storåsen på Sjusjøen | November 2000 |
Oppland | 357 | Nordre Etnedal | August 1951 |
Buskerud | 612 | Mykle | November 2000 |
Vestfold | 553 | Hedrum | November 2000 |
Telemark | 793 | Gaustatoppen | Desember 1944 |
Aust-Agder | 670 | Nelaug | November 2000 |
Vest-Agder | 711 | Konsmo | November 2000 |
Rogaland | 1049 | Ulladal i Suldal | Januar 1983 |
Hordaland | 1150 | Haukeland i Masfjorden | Januar 1989 |
Sogn og Fjordane | 1190 | Grøndalen i Flora | Januar 1989 |
Møre og Romsdal | 797 | Overøye i Stordal | Desember 1975 |
Sør-Trøndelag | 665 | Hemne | Desember 1975 |
Nord-Trøndelag | 715 | Follavatn i Verran | Desember 1975 |
Nordland | 965 | Strompdal i Velfjord | Mars 1953 |
Troms | 466 | Eidet i Gullesfjorden | Desember 2003 |
Finnmark | 265 | Gamvik | Mars 1953 |
Høyeste og laveste årsnedbør
[rediger | rediger kilde]Nedbørsmengdene i Norge er i stor grad bestemt av beliggenheten i forhold til havet og av topografien. De største samlede nedbørsmengdene faller på vestsiden av fjellene der fuktig luft fra havet tvinges til å stige. På Vestlandet faller mest nedbør i et belte 20–30 km innenfor den ytterste kysten.[2]
Største snødybde
[rediger | rediger kilde]Alle snømålingene i tabellene er fra met.nos vær- og nedbørstasjoner. Enkelte år har NVE målt snødybder på over 12 meter på Svartisen og Ålfotbreen.[36]
Månedsvis
[rediger | rediger kilde]Måned | Snødybde (cm) | Sted | Dato |
---|---|---|---|
Januar | 486 | Grjotrusti, Hordaland [a] | 30. januar 1918 |
Februar | 572 | Grjotrusti, Hordaland | 27. februar 1918 |
Mars | 576 | Grjotrusti, Hordaland | 30. mars 1918 |
April | 585 | Grjotrusti, Hordaland | 3. april 1918 |
Mai | 490 | Grjotrusti, Hordaland | Mai 1920 |
Juni | 341 | Grjotrusti, Hordaland | 1. juni 1927 |
Juli | 190 | Grjotrusti, Hordaland | 1. juli 1923 |
August | 106 | Fannaråki, Sogn og Fjordane | 31. august 1962 |
September | 168 | Fannaråki, Sogn og Fjordane | 19. september 1962 |
Oktober | 200 | Innerdal, Møre og Romsdal | 27. oktober 1997 |
November | 210 | Grjotrusti, Hordaland | 30. november 1916 |
Desember | 365 | Grjotrusti, Hordaland | 25. desember 1917 |
- ^ Grjotrusti (1300 moh.) ligger ved det høyeste punktet på Bergensbanens (nå nedlagte) strekning over Taugevatn.
Fylkesvis
[rediger | rediger kilde]Fylke | Snødybde (cm) | Sted | Dato |
---|---|---|---|
Østfold | 165 | Ørje | Februar 1920 |
Akershus | 235 | Asker batteri | 31. mars 1988 |
Oslo | 302 | Tryvannshøgda | 8. april 1951 |
Hedmark | 225 | Os i Østerdalen | 25. mars 1902 |
Oppland | 394 | Sognefjellshytta | 31. mars 1989 |
Buskerud | 300 | Geilo | 6. mars 1936 |
Vestfold | 180 | Hedrum i Larvik | 26. februar 1900 |
Telemark | 340 | Haukeliseter brøytestasjon | 27. mars 1989 |
Aust-Agder | 290 | Bjåen i Bykle | 24. mars 1993 |
Vest-Agder | 263 | Skreådalen i Øvre Sirdal | 12. april 1962 |
Rogaland | 176 | Suldalsvatnet | 25. mars 1994 |
Hordaland | 585 | Grjotrusti | 3. april 1918 |
Sogn og Fjordane | 460 | Skålavatn | 25. mars 1990 |
Møre og Romsdal | 275 | Overøye | 7. april 1976 |
Sør-Trøndelag | 329 | Lysvatnet i Åfjord | Mars 1940 |
Nord-Trøndelag | 310 | Sandåmo i Namsskogan | 16. februar 1976 |
Nordland | 370 | Dunderlandsdalen | 12. mars 1920 |
Troms | 260 | Innset i Bardu | April 1943 |
Finnmark | 281 | Ystnes i Øksfjord[37] | 2. april 2020 |
Vind
[rediger | rediger kilde]Sterkeste registrerte middelvind og vindkast (1957 - dd.)
[rediger | rediger kilde]Månedsvis
[rediger | rediger kilde]Fylkesvis
[rediger | rediger kilde]Fylke | Middelvind (m/s) | Sted | Dato | Vindkast (m/s) | Sted | Dato |
---|---|---|---|---|---|---|
Østfold | 30,9 | Jeløya [a] | 26. sep. 1963 | 33,4 | Gullholmen fyr | 5. okt. 2008 |
Akershus | 22,6 | Gardermoen [a] | 5. nov. 1957 | 31,9 | Fornebu | 6. des. 1986 |
Oslo | 26,8 | Tryvannshøgda [a] | 18. des. 1992 | 34,4 | Tryvannshøgda | 15. jan. 2018 |
Hedmark | 28,8 | Sæter i Kvikne [a] | 29. jan. 1989 | - | - | - |
Oppland | 44,0 | Juvvasshøe [b] | 26. des. 2011 | 64,7 | Juvvasshøe [b] | 26. des. 2011 |
Buskerud | 26,8 | Geilo [a] | 21. jan. 1957 | - | - | - |
Vestfold | 35,0 | Færder fyr [a] | 29. sep. 1969 | 35,0 | Færder fyr | 14. jan. 2007 |
Telemark | 30,9 | Langøytangen fyr [a] | 13. jan. 1984 | 44,2 | Gaustatoppen | 7. feb. 2015 |
Aust-Agder | 35,0 | Torungen fyr [a] | 13. jan. 1957 | 38,1 | Torungen fyr | 12. jan. 2005 |
Vest-Agder | 35,0 | Lista fyr [a] | 22. sep. 1969 | 42,5 | Lindesnes fyr | 21. sep. 2018 |
Rogaland | 37,6 | Eigerøy fyr | 10. jan. 2015 | 46,8 | Eigerøy fyr | 5. des. 2013 |
Hordaland | 45,5 | Folgefonna | 15. jan. 2018 | 56,8 | Folgefonna | 15. jan. 2018 |
Sogn og Fjordane | 48,9 | Kråkenes fyr [c] | 29. jan. 2016 | 61,7 | Kråkenes fyr | 29. jan. 2016 |
Møre og Romsdal | 46,0 | Svinøy fyr [d] | 1. jan. 1992 | 62,0 | Svinøy fyr [d] | 1. jan. 1992 |
Sør-Trøndelag | 40,0 | Halten fyr | 1. jan. 1992 | 55,0 | Halten fyr | 1. jan. 1992 |
Nord-Trøndelag | 41,2 | Nordøyan fyr | 1. jan. 1992 | 51,0 | Nordøyan fyr | 16. nov. 2013 |
Nordland | 43,2 | Fagernesfjellet | 29. jan. 2015 | 55,3 | Trolltinden | 1. nov. 2010 |
Troms | 37,0 | Torsvåg fyr | 15. nov. 1996 | 46,3 | Fugløykalven fyr | 31. jan. 1997 |
Finnmark | 43,5 | Sluskfjellet | 3. des. 2013 | 53,3 | Sluskfjellet | 15. jan. 2018 |
- ^ a b c d e f g h i Visuell observasjon. Den faktiske vindhastigheten kan således ha vært høyere eller lavere. Ved visuelle observasjoner vil det i mange tilfeller forekomme tangeringer av rekordene, både på samme sted og andre steder i fylket.
- ^ a b Målestasjonen ligger 1 894 meter over havet.
- ^ Observatoret på Fanaråki (2 062 moh.) ble drevet av Meteorologisk institutt i årene 1932 til 1978. Stasjonens vindmåler gikk bare til 50 m/s, men denne verdien ble overskredet en rekke ganger (Spinnanger, 1947).
- ^ a b Verdiene er estimert av Meteorologisk institutt.
Flest døgn med stiv kuling i middelvind (1957 - dd.)
[rediger | rediger kilde]- 233 døgn i 1989 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 228 døgn i 1989 – Svinøy fyr, Møre og Romsdal
- 218 døgn i 1971 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 216 døgn i 1983 – Svinøy fyr, Møre og Romsdal
- 202 døgn i 1971 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 201 døgn i 1973 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
Flest døgn med orkan i middelvind (1957 - dd.)
[rediger | rediger kilde]- 16 døgn i 1971 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 12 døgn i 1975 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 10 døgn i 1989 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 8 døgn i 1983 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
- 5 døgn i 1973 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 5 døgn i 1975 – Kråkenes fyr, Sogn og Fjordane
Lufttrykk
[rediger | rediger kilde]- Høyeste lufttrykk
- På fastlandet: 1061,3 hPa 23. januar 1907 i Dalen, Telemark
- Laveste lufttrykk
- På fastlandet: 939,8 hPa 27. januar 1884 i Bergen, Hordaland
- Offshore: 937,1 hPa 15. februar 1989 ved Stasjon Mike, Norskehavet
Diverse
[rediger | rediger kilde]17. mai
[rediger | rediger kilde]Høyeste temperatur: 28,6 ℃ 17. mai 1960 i Melsomvik i Vestfold
Laveste temperatur: −20,9 ℃ 17. mai 1909 på Finse i Hordaland[38]
24. desember
[rediger | rediger kilde]Høyeste temperatur: 17,2 ℃ 24. desember 1942 i Tafjord i Møre og Romsdal[39]
Laveste temperatur: −43,9 ℃ 24. desember 1919 i Karasjok i Finnmark
Største døgnnedbør: 107,0 mm 24. desember 1933 på Eide i Møre og Romsdal
Flest frostdøgn (1957–)
[rediger | rediger kilde]Frostdøgn er døgn der minimumstemperaturen er −0,1 ℃ eller lavere.
- 345 døgn i 1962 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 329 døgn i 1957 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 325 døgn i 1962 – Gaustatoppen, Telemark
- 323 døgn i 1965 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 312 døgn i 1958 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 311 døgn i 1966 – Fannaråki, Sogn og Fjordane
- 310 døgn i 1965 – Gaustatoppen, Telemark
Lengste periode der maksimumstemperaturen ikke overstiger −0,1 ℃ (1957–)
[rediger | rediger kilde]- Sør-Norge
- Under 700 moh.: 114 døgn, 11.11.1965 – 4.3.1966, Alvdal, Hedmark
- Over 700 moh.: 192 døgn, 23.10.1969 – 2.5.1970, Gaustatoppen, Telemark
- Midt-Norge: 112 døgn, 11.11.1965 – 2.3.1966, Røros, Sør-Trøndelag
- Nord-Norge: 150 døgn, 7.11.1965 – 6.4.1966, Suolovuopmi, Finnmark
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ ’’Måleprosedyrer for temperatur’’ Arkivert 28. juli 2009 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r Mamen, J. (2008): Dypdykk i klimadatabasen. Rekorder og kuriositeter fra Meteorologisk institutts klimaarkiv. Naturen, nr 6, 2008, s. 250.
- ^ Middeltemperaturer Arkivert 3. mai 2009 hos Wayback Machine.
- ^ ’’Utstyr for måling av nedbør’’ Arkivert 23. februar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ ’’Utstyr for måling av snødybde’’ Arkivert 23. februar 2008 hos Wayback Machine.
- ^ «Fylkesrekorder ikke godkjent likevel» Dagsavisen, 1. august 2018
- ^ a b c d e «Månedens vær vs. normalen». Meteorologisk institutt. Arkivert fra originalen 8. august 2018. Besøkt 7. august 2018.
- ^ «Sauda målestasjon». Yr. Arkivert fra originalen 14. august 2019. Besøkt 29. juli 2019.
- ^ «Sol og varme i nord og temperaturrekord på Svalbard: - Uvanlig». Nettavisen. 28. juli 2020.
- ^ « ». Twitter. Meteorologene fra Meteorologisk institutt. 25. juli 2020. Besøkt 18. august 2020.
- ^ «Iskaldt på Svalbard». TV 2. 07.01.2009. Besøkt 18. august 2020.
- ^ a b Oppslag i Hallingdølen.[død lenke]
- ^ «eKlima». eklima.no. Arkivert fra originalen 1. mai 2019. Besøkt 1. mai 2019.
- ^ Svendsen, Roy Hilmar (31. mai 2018). «Årets første tropenatt er et faktum». NRK. Besøkt 18. juni 2023.
- ^ Sæle, Oddgeir (25. august 2022). «Tropenatt fire stadar i landet». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 18. juni 2023.
- ^ NTB (28. juli 2019). «Sømna i Nordland med varmeste tropenatt noen gang». Nettavisen (på norsk). Besøkt 1. september 2021.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0105 4F1 167 1/7 | 0002 Halden 01.1931 - 12.1936 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ a b c d e f g h Stein Erik Kirkebøen (17. juli 2012). «Hett på russergrensen». Aftenposten, morgen. nyheter (på norsk): 7.
- ^ a b Hauge, Arne (19. juli 2018). Altaposten https://www.altaposten.no/nyheter/2018/07/19/Satte-ny-rekord-i-hetetokt-om-natta-17151774.ece. Besøkt 19. juli 2018.
- ^ a b c Lie, Bernt (19. juli 2018). «TROPENATTEN I NATT: - Makkaur Fyr med 25,2*C på det kjøligste markerer LANDETs nest varmeste tropenatt siden 1875; rekord for hele Nord-Norge». verogvind.net. Besøkt 19. juli 2018.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0038 4F1 187 1/3 | 0002 Lærdal 01.1891 - 12.1920 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0215 4F1 163 1/2 | 0005 Tonnes i Helgeland 01.1937 - 12.1942 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0211 4F1 162 1/8 | 0002 Opstryn 01.1937 - 12.1942 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0322 4F1 158 1/9 | 0001 Opstryn 01.1943 - 12.1953 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0213 4F1 162 1/10 | 0009 Meråker II 01.1937 - 12.1942 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0035 4F1 187 1/2 | 0006 Bergen (Pleiestiftelsen) 05.1861 - 12.1885 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Bakk Henriksen, Anita (18. juli 2018). «Her kan en nesten 100 år gammel varmerekord ryke». Nettavisen/iFinnmark. Besøkt 19. juli 2018.
- ^ Lie, Bernt (18. juli 2018). «TROPENATT I TUSEN METERS HØYDE: - Tidenes sjettevarmeste tropenatt i Nordland i juli = 22,9*C på Glomfjord-Tverrfjellet». verogvind.net. Besøkt 19. juli 2018.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0018 4F1 185 1/10 | Hylle 1-10 og 186 1-1 | 0006 Ferder 01.1911 - 12.1930 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0018 4F1 185 1/10 | Hylle 1-10 og 186 1-1 | 0005 Ferder 10.1885 - 12.1910 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Riksarkivet - S-1570 Det norske meteorologiske institutt - Db - Månedlige observasjonsskjemaer - værstasjoner | L0110 4F1 167 1/9 | 0004 Opstryn (Skåre) 1931 - 1936 Arkivert 17. november 2011 hos Wayback Machine.
- ^ Varviggo - Rekordnedbør
- ^ «Varviggo - Største døgnnedbør Akershus». Arkivert fra originalen 9. mars 2009. Besøkt 30. juni 2009.
- ^ «Varviggo - Største døgnnedbør Vestfold». Arkivert fra originalen 9. mars 2009. Besøkt 30. juni 2009.
- ^ «Varviggo - Største døgnnedbør Rogaland». Arkivert fra originalen 9. mars 2009. Besøkt 30. juni 2009.
- ^ Ålfotbreen Arkivert 6. august 2007 hos Wayback Machine.
- ^ Samuelsen, Eirik Mikal (2. april 2020). «Meterologen: Derfor har det vært så få oppholdsdager denne vinteren». itromso.no. Besøkt 21. august 2020.
- ^ Varviggo - Varmerekorden på nasjonaldagen stammer fra 1960 - i Oslo er rekorden 25,7 grader fra 1980[død lenke]
- ^ Varviggo - JULAFTEN: - Fra 17 pluss til 44 minus har vi her hjemme på berget opplevd[død lenke]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gustav Bjørbæk: Norsk vær i 100 år. Utgitt av Teknologisk forlag, 1998.
- Jahrbuch des Norwegischen Meteorologischen Institute fur 1878–1944, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI – nå met.no).
- Meteorologisk årbok 1945–1979, utgitt av Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI – nå met.no).
- Døgndata eldre enn 1.1.1957 (i de fleste tilfeller) ligger arkivert i Riksarkivet. Meteorologisk institutts del av arkivet er S-1570 Det norske meteorologiske institutt.
- Finn Spinnanger, Fanaråken meteorologiske observatorium i særtrykk av "Naturen", nr. 3, 1947.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Norsk klimaservicesenter
- Met.no Værrekorder
- Vær og vind (blogg v/Bernt Lie)
- Meteorologisk institutts Meteorologileksikon